Spørsmål og svar

  • Hvordan kan jeg vite sikkert at dyrene har hatt det bedre?

    Kriteriene i Dyrevernmerket er utarbeidet av Dyrevernalliansens veterinærer og sivilagronomer. Vi har fått faglige innspill fra forskere som er eksperter på dyrevelferd, og praktiske råd fra bønder. Inspektører fra et uavhengig sertifiseringsselskap reiser rundt og sjekker at kravene blir oppfylt.

  • Hvorfor godtar Dyrevernmerket produksjoner med veldig mange dyr?

    Vårt mål er å hjelpe flest mulig dyr. Istedenfor å lage kriterier som er så strenge at bare en håndfull gårder kan oppfylle dem, har vi valgt å lage kriterier som alle, selv de mest intensive, kan klare å oppfylle hvis de gjennomfører en del endringer som vil komme dyrene til gode. Dette igjen vil føre til at vi kan løfte velferden for dyrene i intensiv produksjon, hvor det trengs mest og er flest individer.

    Samtidig er vi opptatt av å løfte frem nisjeprodukter som kan skilte med vesentlig bedre  dyrevelferd enn standard produksjon.

  • Hva slags type kriterier har Dyrevernmerket?

    Dyrevernmerket har kriterier for de viktigste områdene for dyrevelferden hos hver art. Kriteriene må være mulige å kontrollere for en inspektør. Det betyr at det må kunne konstateres om kriteriet er oppfylt for eksempel ved å se forholdene, som når inspektøren observerer at kyllingene har tilgang til vagler, eller at det er tilstrekkelig antall miljøberikelser i forhold til antall dyr. I tillegg til kontroller av dyrenes levemiljø, såkalte ressursbaserte velferdsindikatorer, som nok plass, god luft og godt fôr, inneholder kriteriene også dyrebaserte velferdsindikatorer. Dette er forskningsbaserte indikatorer som måler på dyrene om de har det bra. For eksempel kan det måles om dyrene er i stand til å bevege seg lett og uten å halte. Til sammen gir kriteriene et godt grunnlag for å kontrollere og dokumentere dyrevelferden på Dyrevernmerkede gården.

  • Hvordan bidrar Dyrevernmerket samlet sett til bedre dyrevelferd?

    Frem til nå har det ikke eksistert noen merkeordning for dyrevelferd i Norge. Som forbruker har det derfor vært vanskelig å orientere seg hvis man ønsker kjøtt, egg og melk fra dyr som har hatt det bedre. I tillegg er det slik at svært få matvarer markedsføres som dyrevennlige i Norge. Med dyrevernmerket blir det lettere for deg som er forbruker å velge med hjertet; å velge mat fra dyr som har hatt det bedre, og heller betale litt mer og spise kjøtt litt sjeldnere enn du ellers ville gjort.

    Det er ikke bare du som forbruker som vil ha nytte av en tydelig dyrevernmerking. God dyrevelferd har ofte en kostnad. Dyrevernmerket kan bidra til å dekke disse ekstrakostnadene, og dermed føre til at flere bønder har mulighet til å gi det lille ekstra for å sikre at dyrene har et bedre liv.

    For matbutikker og serveringssteder vil et dyrevernmerke være viktig for å enkelt kunne innføre satsing på bedre dyrevelferd.

    For myndighetene vil dyrevernmerking gjøre det lettere å holde oversikt over hvilke bønder som satser på bedre dyrevelferd. Dette vil gjøre det enklere å innføre tilskuddsordninger og forbedre tilretteleggingen for de dyrevennlige produsentene.

  • Hvorfor jobber dere for å fremme noen få foregangsbønder, når dere heller burde jobbe for forbedringer som vil gjelde alle dyr i Norge?

    Det er ingen motsetning mellom å fremme gårder med betydelig bedre dyrevelferd og samtidig arbeide for å løfte minstekravene for alle dyr. Dyrevernmerket er kun én del av Dyrevernalliansen sitt arbeid for å gjøre det norske landbruket mer dyrevennlig. Dyrevernmerkets foregangsbønder viser at det er mulig å drive med betydelig bedre dyrevelferd, til inspirasjon for andre bønder, forbrukere og næringsliv. Gjennom Dyrevernmerket ønsker vi å gjøre det enklere for forbruker å velge dyrevennlig. Samtidig setter vi en standard for betydelig bedre velferd som gjør det vanskeligere for næringen å skryte av endringer som gjør liten forskjell for dyrene. I tillegg til arbeidet med Dyrevernmerket jobber Dyrevernalliansen blant annet politisk for å heve minstekravene til dyrevelferd i offentlig regelverk, og for at økonomiske støtteordninger skal gjøre det lønnsomt for bonden å satse på bedre dyrevelferd.

  • Hvilke produktgrupper innbefattes av Dyrevernmerket, og hvilke er det planer om å inkludere i ordningen fremover?

    Vi har begynt med et dyreslag der vi mener det er stort behov for en forbedring av velferden: kylling. I tillegg har vi laget kriterier for melkekyr. Det er fordi dette er den type husdyrproduksjon som flest bønder driver med. De neste årene vil vi jobbe for å få med griser, verpehøner, kalkun, laks og kjøttfe.

  • Er dyrevernmerket mat dyrt?

    Dyrevernmerket mat vil ofte koste litt mer, slik at dyrene skal få et bedre liv. Noen av de dyrevernmerkede produktene er premiumprodukter, og er priset som det. Andre er hverdagsprodukter, og koster bare litt mer enn konvensjonelt produsert mat.

    En undersøkelse som Dyrevernalliansen har fått utført av SynoInt, viser at interessen er stor i befolkningen for å betale litt mer for produkter med bedre dyrevelferd. Omlag 50 prosent av de spurte tror de er villige til å betale ca 20 prosent mer for et dyrevernmerket produkt. En mindre andel, omlag 30 prosent, tror ikke de er villige til dette. Undersøkelsen viser at kvinner og yngre i befolkningen er mer motiverte til å betale ekstra for dyrevelferd enn eldre og menn.

  • Hvordan er reglene for Dyrevernmerket sammenlignet med reglene for økologisk mat?

    Dyrevernmerket er den eneste merkeordningen i Norge i dag som garanterer bedre dyrevelferd, uavhengig av dyreslag. Dette i motsetning til økologisk merking, der det varierer mellom dyreslagene i hvilken grad bedre dyrevelferd sikres. Selvstendige undersøkelser fra både Vitenskapskomiteen for mat og miljø og Dyrevernalliansen, viser at økologisk merking i seg selv dessverre ikke garanterer at den kommer fra dyr med vesentlig bedre dyrevelferd enn annen mat. Det er imidlertid stor variasjon mellom økologiske gårder, og mange gårder som har høyere standard enn økologiregelverket krever. Som forbruker er det dermed ikke lett å orientere seg kun ved å se etter Ø-merking.

    Økoregelverket er en EU-forordning, og dermed ikke tilpasset norske dyrevelferdsutfordringer på alle felt. Dessuten er økoregelverkets regler en avveining mellom mange økologiske verdier – ikke kun dyrevelferd. Enkelte økoregler fremmer dyrevelferd, mens andre øker risikoen for lidelser. For eksempel tillater økoregelverket for kyllingproduksjon bruk av hurtigvoksende raser, og krever da at de må leve over 80 dager til tross for at det innebærer store lidelser. Heldigvis benytter ingen norske økologiske kyllingprodusenter slike hurtigvoksende raser per i dag.

  • Hvem har Dyrevernalliansen samarbeidet med i prosessen?

    I arbeidet har vi fått faglige innspill fra forskere som er eksperter på dyrevelferd og har arbeidet spesielt med de aktuelle dyreslagene. Vi har også hatt tett dialog med bønder som driver med kylling og storfe, og fått mange praktiske innspill. Kriteriene er testet ut før bruk gjennom prøveinspeksjon på to gårder. I tillegg har vi fått hjelp fra etablerte dyrevernmerker i England, Nederland, Danmark, Østerrike og Tyskland.

    Arbeidet med Dyrevernmerket startet i 2017.

    Rema 1000 har bidratt med 5,5 millioner kroner til etablering av merkeordningen. Selskapet har forpliktet seg til å støtte driften av prosjektet med ytterligere 2 millioner kroner innen 20. januar 2019, og 1 million kroner innen 20. januar 2020.

    NorgesGruppen ble i august 2017 spurt om å delta i finansieringen av oppstartsprosjektet, men avslo dette skriftlig 5. desember 2018. Coop ble spurt i oktober 2017, og har aldri gitt tilbakemelding på dette.

  • Hvorfor koster det penger for bønder å være dyrevernmerket?

    Dyrevernmerket har et ideelt (ikke-profitt) formål. Målet er at merkeordningen skal være mest mulig selvfinansierende på sikt. Det koster å tilby en merkeordning – i tillegg til daglig drift, videreutvikling av eksisterende kriterier og etablering av nye kriterier, vil det på sikt være behov for blant annet forskning og utvikling (FoU). Enkeltgårder vil bidra noe til driften av merkeordningen, men Dyrevernmerket vil sannsynligvis være avhengig av andre inntektskilder for å bli selvfinansierende.
    Bonden betaler kun:
    Årlig avgift til Dyrevernmerket: kr 4.800,-
    Ett årlig sertifiseringsbesøk: kr 6.940,-
    Ved flere driftsenheter skal det betales 1 ‰ (1 promille) av omsetningen

    Til sammenlikning har merkeordningen Nyt Norge et søknadsgebyr på kr 10.000, en årlig grunnavgift på kr. 7.500 og en omsetningsavgift på 0,5 ‰.