Jerseymeieret på Bryne har skrevet historie ved å bli den første melkegården i Norge med dyrevernmerkete meieriprodukter og drikkemelk tilgjengelig i butikker. Gården drives av Sonja og Per Ådne Skåland, et engasjert ektepar som brenner for god dyrevelferd og bærekraftig melkeproduksjon.

Sonja og Per Ådne har drevet gården siden 2001. Sonja vokste opp på gården, og da de bestemte seg for å drive den videre, skilte de ut en tomt og bygde et fjøs. De driver hele gården selv med mål om å være selvforsynt med fôr, og dyrker også korn og gress. Gården har rundt 80 melkekyr og cirka 100 kalver og ungdyr, med omtrent 80–90 kalvinger i året. De har også en flokk på hundre vinterfôrete sauer som beiter hele sommeren i Sirdalen.
Fra gård til meieri
I 2021 etablerte de Jerseymeieriet, som ligger midt på tunet på gården. Sonja tok utdanning innen ysting og driver meieriet sammen med åtte ansatte i forskjellig stillingsprosent, tre på fulltid. To av døtrene hjelper også til i produksjonen. Meieriet produserer fløte, yoghurt, rømme, smør, sjokolademelk, melk, is og ost, samt kjøttprodukter. De har en tappemaskin i gårdsbutikken der kundene kan fylle sin egen melk. Produktene deres selges i butikker over hele landet.
Jersey-kyr – en sosial og robust rase
På gården holder de små Jersey-kyr, en ekstra sosial rase som de er svært fornøyde med. Jersey-melk er fettrik og har et høyt proteininnhold, noe som gjør den ideell for meieriproduksjon. Mange som ikke tåler melkeprotein, tåler denne melken, da den er A2A2 – den opprinnelige varianten av betakasein. 80 melkekyr produserer rundt 600 tonn melk årlig, hvorav to tredjedeler går til Tine og resten brukes i eget meieri.
Dyrevelferd som kjerneverdi
For Per Ådne og familien er dyrevelferd mer enn bare et krav – det er en grunnleggende del av gårdsdriften.

– Vi har tenkt mye på hvordan vi kan formidle valgene vi har tatt. For oss er dyrene et viktig verktøy for å utnytte fotosyntesen og omdanne gress til kvalitetsmat for norske forbrukere. Jeg tilbringer halve døgnet med dyrene, og det er vårt ansvar å stadig forbedre deres forhold og livskvalitet. Vi skylder dyrene å sørge for at de har det godt mens de lever, sier han.
Kyrne lever i løsdrift med vannmadrasser, og ungdyrene går på talle. Kalvene får være sammen med moren sin i starten, og deretter går de halvparten av døgnet i flokk og resten av tiden med mor. Selv om dette er en relativt ny praksis på gården, har erfaringene så langt vært positive. Gården har en lang beitesesong, der kyrne beiter fra 1. mai til 1. oktober, mens ungdyr og sauer er på beite fra midten av april til midten av oktober.
Dyrevernmerket er en viktig milepæl
Jerseymeieriet tok selv initiativ til å bli dyrevernmerket i 2023. Opprinnelig brukte de ammetanter, noe som ikke ble godkjent av Dyrevernmerket. Etter en grundig vurdering og dialog valgte Per Ådne å gå vekk fra denne praksisen og legge om til en modell der ku og kalv går sammen. Sommeren 2024 var Dyrevernalliansen invitert på besøk for å se på det nye området de hadde bygget for ku og kalv. Gården har nå fått Dyrevernmerket og er den første i Norge med drikkemelk der ku og kalv får være sammen.
– Det er en utbredt oppfatning at dyrevernorganisasjoner bare vil legge ned alt, og at vi derfor ikke bør bry oss med dem. For meg er det feil. Vår erfaring med Dyrevernalliansen har vært utelukkende positiv – de er profesjonelle, og samarbeidet har vært en prosess som har vært 10 av 10. Vi vil at dyrene skal ha det bra og er stolte over å være de første i Norge med dyrevernmerkede meieriprodukter i butikk. Dyrevernmerket gir en uavhengig dokumentasjon på at det vi holder på med holder en høy standard, sier han.
Med Jerseymeierets dyrevernmerkede melk settes en ny standard for dyrevelferd i norsk melkeproduksjon, og Sonja og Per Ådne håper at flere vil følge etter.