I utarbeidelsen av Dyrevernmerkets vedtekter og kriterier (se under), har Dyrevernalliansen tatt utgangspunkt i følgende overordnede verdier for all omgang med levende dyr:

  • Det bør til enhver tid etterstrebes et mest mulig stress- og lidelsesfritt liv for dyr i alle deler av produksjonen.
  • Det bør legges til rette for positive opplevelser og trivsel for dyr.
  • Alle dyr bør håndteres respektfullt og varsomt.
  • Enhver tvil vedrørende dyrs velferd bør alltid komme dem til gode.
  • Alle dyr bør ses på som enkeltindivider med evne til både negative og positive sanseopplevelser.

Hva koster det for bonden å delta i Dyrevernmerket?

Dyrevernmerket har et ideelt (ikke-profitt) formål. Målet er at merkeordningen skal være mest mulig selvfinansierende på sikt.

Det koster å tilby en merkeordning – i tillegg til daglig drift, videreutvikling av eksisterende kriterier og etablering av nye kriterier, vil det på sikt være behov for blant annet forskning og utvikling (FoU). Enkeltgårder vil bidra noe til driften av merkeordningen, men Dyrevernmerket vil sannsynligvis være avhengig av andre inntektskilder for å bli selvfinansierende.

Primærprodusenter vil per dags dato bidra slik til Dyrevernmerket:

  • Et søknadsgebyr (engangssum til informasjonsbesøk, veiledning og oppfølging i oppstartsfasen) på kr 4.800.
  • En årlig grunnavgift (til drift av merkeordningen) på kr 4.800. Betales fra og med året etter sertifisering, dvs. ikke samme år som søknadsgebyret.
  • En årlig omsetningsavgift (til drift av merkeordningen) tilsvarende 1 ‰ (én promille) av produsentens årlige omsetning som omfattes av merkeordningen.
I tillegg kommer et årlig sertifiseringsgebyr på kr 6.940, som betales direkte til sertifiseringsorganet etter kontrollbesøket.
Til sammenlikning har merkeordningen Nyt Norge et søknadsgebyr på kr 10.000, en årlig grunnavgift på kr. 7.500 og en omsetningsavgift på 0,5 ‰. Se utfyllende informasjon om kostnadene ved bruk av Dyrevernmerket her.

 

Kriterier

Vi har så langt utarbeidet kriterier for melkekyr og kylling. For kyllingproduksjon har vi utarbeidet to alternative kriteriesett. Dette er fordi det finnes ulike driftsformer for kylling i Norge, og det varierer i hvilken grad ulike kyllingbedrifter har mulighet til å gjøre forbedringer i alle produksjonsledd. Vi ønsker å utnytte velferdspotensialet i hver driftsform. Det totale velferdsløftet for begge kriteriesettene er likt, når de sammenlignes med standard industriproduksjon. Felles for kriteriesettene er at alle må oppfylle noen grunnleggende kriterier. I tillegg har hvert kriteriesett ytterligere velferdstiltak. Kriteriesett Dyrevernmerket kylling storskala har forbedringer mer likt fordelt i alle produksjonsledd, mens kriteriesett Dyrevernmerket kylling småskala har hovedvekt på forholdene i kyllinghuset.

Kyllingkriterier

NORSK REGELVERK OG/ ELLER VANLIG PRAKSIS I NORGEDyrevernmerket kylling storskalaDyrevernmerket kylling småskala
RASE
Rasen som brukes mest i norsk kyllingproduksjon er den hurtigvoksende hybriden Ross 308. Hybriden er avlet målrettet for å produsere store mengder kjøtt på kort tid. Dette medfører alvorlige helse- og velferdsproblemer relatert til rask vekst, tung kroppsvekt og inaktivitet.
Sunnere, mer langsomtvoksende rase
Det skal benyttes raser med betydelig bedre velferd sammenlignet med Ross 308. Kriterier som vektlegges er veksthastighet, anatomi, helse, atferd og aktivitetsnivå, samt evne til å utføre basale adferdsbehov.
Sunnere, mer langsomtvoksende rase
Det skal benyttes raser med betydelig bedre velferd sammenlignet med Ross 308. Kriterier som vektlegges er veksthastighet, anatomi, helse, atferd og aktivitetsnivå, samt evne til å utføre basale adferdsbehov.
PLASSFORHOLD
For kylling måles arealet de har tilgjengelig (dyretetthet) i antall kg dyr per m². Forskriften tillater i praksis opp til 36 kg/m². Det tilsvarer 18 kyllinger per m² hvis man tar utgangspunkt i at hver kylling veier 2 kg når de slaktes. Høy dyretetthet er en risikofaktor for dårlig velferd, og medfører blant annet høyt smittepress, dårlig inneklima, begrenset utfoldelse, sosialt stress og manglende hvile. Forskning viser at dyretetthet over 25 kg/m² medfører risiko, og problemene tiltar ytterligere fra 30 kg/m².
Mer plass i kyllinghuset
Det skal holdes maks 30 kg kyllinger per m² areal.
Enda mer plass i kyllinghuset
Det skal holdes maks 25 kg kyllinger per m² areal.
LYS OG UTEGANG
For kyllinger er synssansen spesielt viktig. De trenger naturlig daglysspekter og UV-lys for å orientere seg og trives. Likevel er det ikke forskriftskrav til verken tilstrekkelig lysstyrke, vinduer eller utemuligheter. De fleste kyllingene holdes i stedet innendørs hele livet i hus uten vinduer. De lever etter en kunstig styrt døgnrytme med kort eller avbrutt nattehvile.
Vinterhage eller naturlig dagslys og bedre belysning innendørs
Det skal være vinterhage eller vinduer, med spesifiserte krav til areal og utforming. Den kunstige belysningen skal være flimmerfri og ha daglysspekter. Det skal være en naturlig døgnrytme med minst 8 timers sammenhengende nattehvile.
Naturlig dagslys, vinterhage og luftegård
Det skal være vinduer og utemuligheter i både vinterhage og luftegård. Den kunstige belysningen skal være flimmerfri, og dyrene skal ha naturlig døgnrytme med minst 8 timers sammenhengende nattehvile.
INNEKLIMA
I kyllinghus er det stor risiko for dårlig inneklima, og risikoen øker jo tettere kyllingene lever. I kyllingenes levetid blir ikke strøet skiftet eller avføring fjernet. Dette medfører opphopning av støv, karbondioksid og ammoniakk, som er plagsomt og helseskadelig for dem.
Bedre inneklima
Det er krav om lavere dyretetthet, tettere kontroll og bedre styring av klima. Det skal blant annet jevnlig måles ammoniakk, karbondioksid og støv i huset, og det er øvre grenseverdier som skal overholdes.
Bedre inneklima
Det er krav om lavere dyretetthet, tettere kontroll og bedre styring av klima. Det skal blant annet jevnlig måles ammoniakk, karbondioksid og støv i huset.
FÔR
I vanlig kyllingproduksjon fôres kyllingene med ensformig, kompakt kraftfôr med lite fiber og struktur. Slik fôring gir ikke kyllingene mulighet til å få utløp for det store utforskingsbehovet de har relatert til eting. Den energitette kosten er dessuten tøff for fordøyelsessystemet. Grovfôr og variert fibertilskudd har vist seg å ha både berikende og helsefremmende effekt.
Grovfôr eller gode alternativer, i tillegg til kraftfôret
Alle fugler skal ha fri tilgang til grovfôr eller annet strukturrikt, fiberholdig spiselig materiale som for eksempel halm eller havreskall.
Grovfôr i tillegg til kraftfôret
Alle fugler skal ha fri tilgang på grovfôr i form av for eksempel gress, høy eller ensilasje.
SYSSELSETTING
I kyllingproduksjon har det tradisjonelt vært vanlig å holde kyllingene i tomme, ensformige haller uten noen form for sysselsetting. Når kyllinger kjeder seg og ikke får utløp for adferdsbehov, kan de bli inaktive og frustrerte. Dette kan føre til kronisk stress, destruktiv atferd og helseplager.
Miljøberikelser i kyllinghuset
Det skal være miljøberikelse som skaper aktivitet og sysselsetter kyllingene. Miljøberikelsene skal dekke flere ulike adferdsbehov som for eksempel utforsking, lek, hakking, støvbading og vagling.
Miljøberikelser i kyllinghuset
Det skal være miljøberikelse som skaper aktivitet og sysselsetter kyllingene. Miljøberikelsene skal dekke flere ulike adferdsbehov som for eksempel utforsking, lek, hakking, støvbading og vagling.
PLUKKING
Før slakteritransport blir kyllingene løftet og plassert i kasser – såkalt plukking. Dette gjøres vanligvis ved å gripe fuglene etter beina og bære dem oppned, til tross for at det er bedre for dem å bli løftet med støtte under brystet og rundt vingene. I forskriften står det at fjørfe ikke skal bæres i ett bein, men i praksis forekommer dette. Hardhendt plukking og dårlig utsortering av fugler før transport er risikofaktorer for skader og dødsfall under transport.
Bedre rutiner for plukking før transport
Det er krav om grundige rutiner i forbindelse med plukking, med særlig vekt på å sortere ut fugler som ikke er egnet for transport, skånsom håndtering og grundig kontroll av hvert enkelt individ før transport. Plukking etter ett bein skal ikke forekomme. Det er langsiktig krav til mer skånsom plukkemetode med støtte under bryst og rundt vinger.
Bedre rutiner for plukking før transport
Det er krav om grundige rutiner i forbindelse med plukking, med særlig vekt på å sortere ut fugler som ikke er egnet for transport, skånsom håndtering og grundig kontroll av hvert enkelt individ før transport. Plukking etter ett bein skal ikke forekomme. Det er langsiktig krav til mer skånsom plukkemetode med støtte under bryst og rundt vinger.
TRANSPORT
Sammenlignet med andre landbruksdyr, er fjørfe spesielt utsatt for lidelse under slakteritransport. Mange har svekket helse, og er derfor dårlig egnet for transport. Små kropper gjør dem dessuten lett utsatt for nedkjøling og overoppheting. Sult, tørste og dårlige transportforhold kan i verste fall medføre dødsfall. Forskriften tillater opp til 12 timers transport fra plukkingen starter. Nyklekkede kyllinger kan fraktes i opptil 24 timer.
Kortere og bedre transport
Det er krav om maksimal transporttid til slakteri på 4 timer, og det skal ikke gå mer enn 8 timer fra plukking starter til siste fugl i flokken er slaktet. Nyklekkede kyllinger skal transporteres maks 6 timer. Det skal brukes biler med aktiv ventilasjon, og det er strenge krav til klimakontroll og alarmer ved avvik.
Kortere transport
Det er krav om maksimal transporttid til slakteri på 4 timer og det skal brukes klimabiler med aktiv ventilasjon.
SLAKT
På et kyllingslakteri er vanligvis tempoet høyt, og det er manglende fokus på enkeltindividenes ulike behov, noe som er en risikofaktor for dyrevelferden. Kyllinger bedøves før avliving. Den vanligste metoden for dette er gassbedøvelse med karbondioksid. Gassbedøvelse regnes som en av de beste metodene som finnes i dag, selv om den ikke er fri for ubehag. Det er fremdeles også noen som bruker elektrisk vannbad som bedøvelse, til tross for at dette regnes som en metode som innebærer betydelig mer lidelse.
Gass som bedøvelsesmetode og bedre velferdsrutiner på slakteri
Det skal brukes gassbedøvelse eller annen, tilsvarende eller bedre metode. Bedøvelse med elektrisk vannbad er forbudt. Det er strenge krav til helse-og velferdskontroll og bedre fokus og oppfølging av det enkelte individet. Det er spesifikke krav til bedre innemiljø og stressreduserende tiltak, samt bedre rutiner for overvåkning av bedøvelse og avlivning.
Gass som bedøvelsesmetode
Det skal brukes gassbedøvelse eller annen, tilsvarende eller bedre metode. Bedøvelse med elektrisk vannbad er forbudt.
UTRUGING OG KLEKKING
På rugeri ruges og klekkes kyllinger ut i maskiner før de sorteres og transporteres ut til fjøsene. Nyklekkede kyllinger er særlig sårbare for fysisk og mentalt stress. På rugeri utsettes de for høyt tempo, mye støy og hardhendt håndtering. Det er manglende fokus på enkeltindividets behov og stor risiko for lidelse. På rugeri for foreldredyr avlives friske kyllinger av feil kjønn som ikke skal brukes i avl.
Mer dyrevennlig og skånsom utruging og klekking
Det er spesifiserte krav til mer dyrevennlig rugeridrift og bedre fokus på beskyttelse av enkeltindividet. Det er langsiktig krav om at utklekking skal skje på gård fremfor rugeri, og at det ikke skal avlives kyllinger av feil kjønn som ikke skal brukes i avl.
Mer dyrevennlig og skånsom utruging og klekking
Det er langsiktig krav om at utklekking skal skje på gård fremfor rugeri, og at det ikke skal avlives kyllinger av feil kjønn som ikke skal brukes i avl.
FORELDREDYR
Foreldredyr er avlsdyrene som produserer befruktede egg som skal bli slaktekyllinger. Foreldredyr lever under særlig høyt produksjonspress. De parres hyppig, produserer høyt antall egg og må fôres restriktivt for at de ikke skal bli for tunge til å være reproduktive. Tung kropp er relatert til at de er avlet for hurtig vekst. Den restriktive fôringen medfører konstant sultfølelse. Foreldredyrene lever lengre enn slaktekyllingene. Det innebærer at det er enda vanskeligere å holde inneklimaet på et godt nivå.
Sunnere og mer langsomtvoksende rase, bedre fôring og bedre levemiljø for foreldredyr
Det er krav til mer langsomtvoksende og sunnere rase. Kriterier som vektlegges er veksthastighet, anatomi, helse, atferd og aktivitetsnivå, samt evne til å utføre basale adferdsbehov. Det er dessuten spesifikke krav til lavere dyretetthet, bedre dagslys og inneklima, grovfôr, miljøberikelser og tiltak for å i større grad dekke metthetsbehovet.
Sunnere, mer langsomtvoksende rase.
Det er krav til mer langsomtvoksende og sunnere rase. Kriterier som vektlegges er veksthastighet, anatomi, helse, atferd og aktivitetsnivå, samt evne til å utføre basale adferdsbehov.

Melkekukriterier

NORSK REGELVERK OG VANLIG PRAKSIS I NORGEDyrevernmerket kriterier
DRIFTSFORM
Nesten halvparten av norske melkekyr er fortsatt i båsfjøs. Kua er vanligvis fastbundet på båsen hele året, unntatt ukene på beite om sommeren. I båsfjøs er kuas bevegelser begrenset til å reise og legge seg, og gå et par skritt frem eller tilbake i båsen. For å holde båsen til melkekua ren, er det vanlig å bruke kutrener. Elektriske støt fra kutreneren dresserer henne til å gå bakover for å gjøre fra seg. Det er bred faglig enighet om at løsdriftsfjøs gir bedre grunnlag for god dyrevelferd enn båsfjøs.
Løsdrift for alle dyr
Løsdrift skal være driftsform for alle dyr, uavhengig av kjønn eller alder. Gangarealer i løsdriften skal være uten blindveier og ha sklisikre gulv.
LIGGEUNDERLAG
Forskriften stiller krav om at kyr og kalver skal ha komfortabel liggeplass med tett underlag. Kravet gjelder imidlertid ikke for okser, som det er vanlig å ha på spaltegulv. Spaltegulv er hardt, ujevnt og trekkfullt underlag å ligge på. Det er påvist at storfe som ikke har tilgang til mykt og tett underlag ligger mindre enn de har behov for.
Tett og myk liggeplass til alle dyr, også for okser
Alle dyr skal ha tilgang til liggeareal med mykt, tørt og tett underlag. Det skal være stort nok til at alle kan ligge samtidig.
KALVING
I mange norske fjøs må kua kalve i fellesarealet. På gulvet i fellesarealet er den nyfødte kalven mer utsatt for helseproblemer. Å kalve midt i flokken er stressende for morkua, og kan forstyrre diing og tilknytning mellom kua og kalven.
All kalving enten i egen binge eller på beite
Alle kyr skal kalve i egen kalvingsbinge eller på beite. Gulvet i kalvingsbingen skal være dekket av et tykt strølag. Morkua og kalven skal få være i kalvingsbingen frem til kalven har lært seg å die, eller minimum 2 døgn.
MELKEMENGDE TIL KALV
Råmelk er rik på antistoffer som er svært viktig for kalvens helse. Det mangler i praksis ofte sikring av at spedkalven får nok råmelk, til tross for krav om dette i forskriften. Kalven drikker melk også etter råmelkperioden. Forskning tyder på at mange norske kalver får mindre melk enn de trenger og dermed går sultne. Nok melk gir bedre vekst, helse og velferd for kalven.
Sikring av nok melk til kalvene, både i råmelksperioden og etterpå
Det skal sikres at kalven får minst 2 liter råmelk innen 4 timer etter fødsel, og kalven skal ha fri tilgang til råmelk. De 3 første leveukene skal kalvene få melk tilsvarende minst 20 % av kroppsvekten daglig.
KALVENS SUGEBEHOV
Kalver har medfødt behov for å suge, og bør derfor få melk via smokk hvis de ikke dier. På noen gårder tilpasses smokken for å øke drikkehastigheten, noe som er negativt fordi kalven trenger å bruke tilstrekkelig tid på å drikke for å få tilfredsstilt sugebehovet sitt.
Kalven skal få melk via smokk når den ikke dier
Når kalven ikke dier, skal all melk gis via smokk. Smokken skal tilpasses kalvens alder og ikke endres for å øke hurtigheten på drikkingen.
SAMVÆR MELLOM KU OG KALV
Det er vanlig å ta kalven fra kua umiddelbart etter fødselen. Dette betyr at grunnleggende behov ikke tas hensyn til: Morkua får ikke utøve morsadferd og kalven får ikke omsorg fra mor. Forskning viser at samværet har stor betydning for dyrevelferden, også dersom kalven ikke dier mora. Selv om adskillelse er belastende for mor og kalv, kan den gjøres mer skånsom ved at dette gjøres gradvis. Sammenlignet med vanlig praksis hvor ku og kalv skilles umiddelbart etter fødselen er samvær totalt sett positivt for velferden.
Samvær i minimum 6 uker og skånsom adskillelse
Morkua og kalven skal være sammen i minst 6 uker, minst 12 timer per døgn. Adskillelsen skal utføres skånsomt og gradvis. Det innebærer blant annet at kua og kalven skal kunne ha fysisk kontakt i den første perioden av adskillelsesprosessen.
LEVEMILJØ FOR KALVER
Det er tillatt å holde kalver i enkeltbinger fram til 8 ukers alder. Fellesbinger for kalver har gjerne lite innredning og begrenset areal. Kalver har behov for sosial omgang fra tidlig alder og et levemiljø der de får utforske og leke. Dette er viktig for deres trivsel og utvikling.
Større plass og rikere levemiljø til kalver
Kalver kan ikke holdes i enkeltbinge. I fellesbingen skal det være større areal enn kravet i forskriften. Kalver i alderen 4 til 6 måneder skal enten holdes i binge med miljøberikelser, være på beite eller ha tilgang til helårig luftegård.
LEVEMILJØ FOR OKSER
Det er vanlig å holde okser innendørs i binger med begrenset plass hele livet. De får dermed aldri komme ut i frisk luft eller se sola. Å komme utendørs er positivt for dyrevelferden fordi det innebærer frisk luft og dagslys, mer mosjon og plass.
Større plass og helårig luftegård til okser
Det skal være større inneareal enn kravet i forskriften. Oksene skal ha tett gulv å ligge på, ikke kun spaltegulv. Det er krav om tilgang til luftegård hele året dersom oksene ikke får komme på beite.
BEITE
Forskriften krever kun 8 ukers beite, og dette kravet gjelder kun fra 6 måneders alder og ikke for ukastrerte okser. Enkelte gårder har fått dispensasjon fra beitekravet, mot at det i stedet er tilgang til luftegård i 8 uker. I praksis er det stor variasjon i hvilken grad kyrne får komme på beite og hvor lenge. Beite er positivt for dyrevelferden. Kyr som får beite har mindre aggresjon, halthet og jurbetennelse. Det gis beitetilskudd for inntil 12 eller 16 ukers beite (grensen varierer ut fra geografisk beliggenhet).
Beite i 16 uker for alle dyr, med mulig unntak for avlsokser og kalver dersom de har tilgang til luftegård
I løpet av sommerhalvåret skal storfe eldre enn 4 måneder være på beite i minst 16 uker. For kalver i alderen 4-6 måneder og avlsokser kan beite erstattes av luftegård. Gangveier og oppsamlingsplasser tilknyttet beite skal vedlikeholdes.
KLAUVPLEIE
Klauvproblemer er en vanlig utfordring på melkekugårder. Sikring av tilstrekkelig klauvpleie kan være en utfordring, og er erfaringsmessig spesielt viktig i løsdriftsfjøs.
Sikre tilstrekkelig klauvpleie
Klauvene skal inspiseres og ved behov beskjæres minst to ganger årlig på alle dyr som er 18 måneder eller eldre.
SLAKTERI
Slakteriet er et fremmed miljø. Sammenblanding med ukjente dyr, nye lukter og lyder gjør det stressende for dyrene å oppholde seg der. Det varierer i hvilken grad storfe slaktes samme dag som de ankommer slakteriet. Det er krav om at kyr med melk i juret skal melkes på slakteriet dersom de overnatter der. Likevel skjer dette ikke alltid i praksis, noe som kan føre til smertefull melkespreng i juret. Å slippe å stå på slakteriet over natten korter ned en stressende periode og er særlig viktig for å unngå melkespreng hos kyr som melker.
Unngå oppstalling over natta
Når dyr sendes til slakteriet, skal bedriften på forhånd ha avtalt skriftlig med slakteriet at det skal etterstrebes å unngå oppstalling over natten.

Fullstendige kriteriesett*

Storskalaproduksjon av slaktekylling
Vedlegg storskalaproduksjon av slaktekylling
Småskalaproduksjon av slaktekylling
Vedlegg småskalaproduksjon av slaktekylling
Melkekuproduksjon

 

*Tilhørende ordliste med definisjoner er under utarbeidelse.
Siste versjon kan tilsendes på forespørsel. Ta kontakt på post[at]dyrevernmerket.no